Hopp til innholdetSkip to content
Innsikt/PersonvernPrivacy

4 min lesetid4 min read

Kontoret som lytter

Møterommene har fått mikrofoner, og PC-en skriver ned alt som blir sagt. Hvor går grensen mellom et verktøy for de ansatte og overvåkning av dem?

Cisco selger mikrofoner til taket i møterommet. Microsoft har Copilot, som kan oppsummere Teams-møter. Slack kan oppsummere samtaler du ikke var med på. Og det finnes verktøy som tilbyr «sentimentanalyse» av all intern kommunikasjon.

Velkommen til det «intelligente» kontoret.

Løftet: mindre administrasjon

Salgstalen er fristende. Møtereferater som skriver seg selv. Oppgaver som havner rett i oppgavelista. KI som minner deg på at du lovet å sende den rapporten.

I helsevesenet er det allerede i bruk. KI-verktøy lytter på konsultasjonen og skriver utkast til journalnotat. Leger som har prøvd dem, forteller at de kan se pasienten i øynene igjen i stedet for å stirre på skjermen.

Det er vanskelig å argumentere mot mindre administrasjon og mer menneskelig kontakt.

Problemet: panoptikon-effekten

Men det finnes en mørkere side.

Når folk vet at de blir overvåket, endrer de seg. De tar færre sjanser, sier færre kontroversielle ting og er mer «på» hele tiden. Psykologisk trygghet er en forutsetning for nye ideer og ærlige tilbakemeldinger, og den forvitrer.

Hva forskningen sier

En undersøkelse fra delstaten Victoria i Australia fant at konstant digital overvåkning på jobben ga mer stress, angst og det de kalte «produktivitetsangst»: frykten for å bli vurdert etter målinger man ikke forstår.

Folk tok i bruk musrystere og andre triks for å se aktive ut. Overvåkningen målte ikke hvor mye folk fikk gjort. Den målte hvor godt de klarte å late som.

Hvem eier dataene?

Her blir det vanskelig.

Når KI skriver ned et møte, hvem eier referatet? Bedriften? Deltakerne? Hva med folk som blir nevnt i møtet, men ikke var der?

Kan sjefen søke i alle møtene dine? Kan HR bruke sentimentanalyse til å finne «problematiske» ansatte? Kan det brukes i en oppsigelsessak?

GDPR setter grenser, men grensene er ikke alltid tydelige. Det er lett å havne i en gråsone der noe er lov, men der dere likevel bør la være.

Den riktige balansen

Løsningen er ikke å si nei til all KI som lytter. Det er å tenke gjennom hvordan den settes opp.

  • Den ansatte styrer. Den ansatte starter og stopper opptaket, ikke sjefen.
  • Behandling på egen enhet. Opptaket skrives ut på PC-en eller telefonen, ikke i skyen. Lydfila slettes etterpå.
  • Åpen tilgang. Alle vet hvem som kan se hva. Ledelsen har ingen skjulte tilganger.
  • Sletting som standard. Data slettes etter et fast antall dager, med mindre brukeren selv velger å beholde dem.

Forskjellen på et verktøy for de ansatte og et overvåkningssystem ligger ikke i teknologien. Den ligger i hvem som har kontrollen.

KI skal jobbe for deg, ikke rapportere om deg. Solvei, KI-kollegaen vi lager i Floka, fyller ut og foreslår, men ingenting sendes før den som bruker henne har godkjent det. Dataene lagres i EU, i dag i Finland, og brukes ikke til å trene modeller. Les om sikkerhet og personvern.

Spørsmålene dere bør stille

Før dere tar i bruk «intelligente» verktøy på arbeidsplassen:

  • Hvem kan se dataene, nå og senere?
  • Kan de ansatte si nei uten at det får følger?
  • Hva skjer med dataene når noen slutter?
  • Ville du selv vært komfortabel med å bli overvåket på denne måten?

Det siste spørsmålet er det viktigste.

Solvei fraby Floka AS · Org.nr. 936 374 921 · Gjerstad · Trondheim Fra rutine til retning.From routine to direction.