Hopp til innholdetSkip to content
Innsikt/KI-fellerAI pitfalls

4 min lesetid4 min read

Jevons’ paradoks: hvorfor KI ikke sparer deg tid

Når noe blir mer effektivt, bruker vi mer av det, ikke mindre.

I 1865 la økonomen William Stanley Jevons merke til noe rart.

Dampmaskinene ble stadig mer effektive. De trengte mindre kull for å gjøre den samme jobben. Da burde kullforbruket synke.

Det motsatte skjedde. Kullforbruket økte kraftig.

Jevons forsto hvorfor

Når noe blir billigere eller mer effektivt, bruker vi mer av det, ikke mindre. Effektiviteten gjorde kull så nyttig at etterspørselen vokste mer enn besparelsen.

160 år senere kan historien gjenta seg. Bytt ut kull med tid, og dampmaskiner med KI.

Du sparer ikke tid. Du fyller den.

Før KI: Du brukte en time på å skrive en rapport.

Med KI: Du bruker ti minutter.

Hva gjør du med de femti minuttene du sparte? Tar du en pause? Går du hjem tidlig? Setter du deg i hagen med en kopp kaffe?

Nei. Du skriver seks rapporter til.

Se på e-posten

E-post skulle spare oss for tid sammenlignet med brev og faks. I stedet sender vi mange flere meldinger. McKinsey anslo i 2012 at kunnskapsarbeidere brukte 28 % av arbeidsuka på e-post.

KI kan gjøre e-post raskere å skrive. Da er det lett å havne i samme felle: flere e-poster, lengre e-poster, og e-poster til folk du aldri ville skrevet til for hånd.

Produktivitetens tomme løfte

Det ubehagelige er at verktøy som sparer tid, sjelden har gitt oss mer fritid.

Vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, mikrobølgeovnen, e-posten og smarttelefonen lovet alle å frigjøre tid. Hver av dem fylte tiden med nye forventninger.

Keynes spådde i 1930 at vi om hundre år, altså rundt 2030, ville jobbe femten timer i uka. Han undervurderte hvor flinke vi er til å finne på nytt arbeid.

KI kan gå samme vei. Den sparer deg ikke nødvendigvis tid. Den kan heve forventningene.

  • Du kan lage en presentasjon på fem minutter? Da ventes det at du lager flere.
  • Du kan analysere data med en gang? Da ventes det at du analyserer mer.
  • Du kan svare kunder på sekunder? Da ventes det at du svarer alle.

Tredemølla går fortere

Det verste er at dette er en felle vi går i sammen.

Bruker du KI til å jobbe raskere, og konkurrentene gjør det samme, har ingen vunnet. Dere løper bare fortere på samme sted.

Det er som å reise seg på et fotballstadion for å se bedre. Når alle står, ser ingen bedre, men alle må fortsette å stå.

KI hever gulvet. Den løfter ikke taket.

Slik kommer dere ut av paradokset

  1. Bestem hva tiden skal brukes til før dere sparer den. Bestemmer dere det ikke på forhånd, vokser arbeidet til det fyller tiden. Det er Parkinsons lov i praksis.
  2. Sett grenser for arbeidsmengden, ikke arbeidstiden. Si «jeg gjør tre viktige ting i dag» i stedet for «jeg jobber til fem». Ferdig er ferdig.
  3. Mål resultater, ikke aktivitet. Flere e-poster er ikke et mål. Fornøyde kunder er et mål. KI bør gi tid til det som betyr noe.
  4. Bruk effektiviteten til å gjøre ting bedre, ikke flere. Én gjennomtenkt rapport er bedre enn ti skrevet i hast. KI kan gi deg tid til kvalitet, hvis du velger det.

Målet er ikke å gjøre mer, men å få til mer av det som betyr noe. Solvei, KI-kollegaen vi lager i Floka, finner svar med kilde og fyller ut utkast, og ingenting sendes før du har godkjent det. Hva dere bruker tiden til, bestemmer dere selv. Les mer om Solvei.

Hvor mye tid går med til gjentakende spørsmål hos dere?

Jevons-fellen starter med at ingen vet hvor tiden går. Legg inn deres egne tall, så regner kalkulatoren ut timene.

Regn på det →

Bunnlinjen

Jevons så det for 160 år siden: Effektivitet alene gir deg ikke mer av det du egentlig vil ha.

KI kan gjøre deg raskere. Spørsmålet er: Raskere til hva?

Er svaret «mer av det samme», har du ikke vunnet noe. Du har bare satt opp farten på tredemølla.

Bruker du farten til å gjøre ting bedre, til det som betyr noe, eller til å drikke den kaffekoppen i hagen, har du slått paradokset.

Solvei fraby Floka AS · Org.nr. 936 374 921 · Gjerstad · Trondheim Fra rutine til retning.From routine to direction.